Skriftlig spørsmål fra Mahmoud Farahmand (H) til finansministeren

Dokument nr. 15:2316 (2024-2025)
Innlevert: 26.05.2025
Sendt: 26.05.2025
Besvart: 05.06.2025 av finansminister Jens Stoltenberg

Mahmoud Farahmand (H)

Spørsmål

Mahmoud Farahmand (H): Inkassoregisteret er en samtykkebasert tjeneste som samler data fra inkassoselskaper på ett sted og gir gratis oversikt over inkasso og all usikret gjeld. Skatteetaten vil ikke la brukerne se egen statlige gjeld i Inkassoregistret. I stedet ber de brukeren logge seg inn hos Statens Innkrevingssentral, noe som kan være utfordrende for mange.
Hvorfor kan ikke staten gi privatpersoner enkel tilgang på egne data via Inkassoregisteret?

Begrunnelse

Inkassoregisteret er et privat og innovativt fintech-selskap. Målet er å gi privatpersoner enkel og samlet oversikt over egne inkassosaker og gjeld. Portalen samler og tilgjengeliggjør data om inkassosaker på samtykke fra privatpersoner, samt innhenter gjeldsdata fra Gjeldsregisteret og kredittinformasjon.
Det unike med tjenesten er at det gir individuelle brukere og profesjonelle aktører som NAVs gjeldsrådgivere et helhetlig bilde. Ved å utnytte moderne teknologi, kan man enklere navigere i gjeldsansvarsprosessen og få tilgang til bedre rådgiving og beslutningstaking. For at både skyldner og rådgiver skal få et helhetlig bilde trengs det oversikt over statlig gjeld her, først da vil løsningsforslagene gitt et fullkomment oversikt.

Skatteetaten har hatt et pilotprosjekt med banker som gir bankene nødvendig gjelds- og inkassoversikt, men ikke gjeldsrådgivere som har hjemmel til å få disse opplysningene. Skatteetaten gir heler ikke alle parter tilgang til A-meldingen og skattemeldingen, som er nødvendig for å lage nedbetalingsavtaler for brukerne. Bankene har også denne tilgangen. Man gjør det altså enklere å få lån, men vanskelig å få oversikt og hjelp når man skal komme seg ut av problemer som lånene skaffer.

Jens Stoltenberg (A)

Svar

Jens Stoltenberg: Inkassoregisteret AS er et privat selskap som selger ulike tjenester til enkeltpersoner og virksomheter. Som privatperson får man «gratis» tilgang til tjenesten. Jeg forstår det slik at privatpersoner kan få innsyn i opplysninger om seg selv som Inkassoregisteret AS har innhentet fra ulike tredjeparter (inkassoselskaper mv.) på grunnlag av fullmakt. Jeg legger til grunn at Inkassoregisterets videre behandling av personopplysninger i de ulike tjenestene, er basert på samtykke fra kunden eller brukeren.
Deling av data kan ha stor samfunnsøkonomisk verdi og legger grunnlaget for verdiskaping og innovasjon. Samtidig gjelder det viktige krav og rammeverk når opplysninger skal behandles.
Opplysninger om skyldneres utestående statlige krav er underlagt lovbestemt taushetsplikt hos Skatteetaten. For enkeltpersoner vil slike opplysninger også regnes som personopplysninger, og skal derfor behandles i tråd med kravene i personvernforordningen.
Skyldneren har tilgang til opplysninger om seg selv som Skatteetaten har. Dersom andre skal ha tilgang til opplysninger fra Skatteetaten, er utgangspunktet at dette må ha hjemmel i lov. Det foreligger ikke slik hjemmel for Inkassoregisteret AS.
I enkelte tilfeller kan utlevering baseres på samtykke fra den opplysningene gjelder. Når det gjelder enkeltpersoner, stiller personvernforordningen flere krav for at et samtykke skal være gyldig. Det må blant annet være helt klart hva samtykket går ut på og hvilke formål det dekker. Hvis den som får opplysningene utlevert, skal kunne dele opplysningene videre til flere aktører og til flere formål, kan det være krevende å vurdere om et samtykke er dekkende. Slike ordninger vil derfor kunne være rettslig utfordrende. I tillegg vil dette kunne være svært ressurskrevende for Skatteetaten å forvalte.
For løsningen samtykkebasert lånesøknad kan skatteopplysninger utleveres direkte fra Skatteetaten til banken på grunnlag av fullmakt fra lånesøker. Bankene skal foreta en kredittvurdering av kundene. Samtykket fra den opplysningene gjelder gir i disse tilfellene rett til en begrenset behandling av personopplysninger. Banken kan bare behandle opplysningene i et begrenset tidsrom, og det er bare én bank som får tilgang til opplysningene én gang. Løsningen er derfor ikke det samme som å utlevere opplysninger til Inkassoregisteret AS, hvor flere aktører skal ha tilgang til opplysningene over lengre tid.
Utlevering av opplysninger fra Skatteetaten basert på samtykke reiser vanskelige spørsmål. Slik utlevering bør derfor som hovedregel hjemles i lov. Skatteetaten jobber kontinuerlig med å videreutvikle sine delingstjenester, slik at det tilrettelegges for trygg og effektiv deling av opplysninger.